Bygghøyde i Lillesand – et bevisst valg

Bygghøydene på NAV-bygget og det nye Hotel Norge-bygget er neppe et resultat av korrupsjon. Høydene er et resultat av vedtak gjort av de folkevalgte i relativt godt opplyste planprosesser. Politikerne har selv vært med på å legge lista, som Lillesand-Postens leder 19.05 påpeker.

Når det er sagt har Mer-Lillesand respekt for den viktige debatten som Harald Bjørløw (SV) åpner for, og tviler heller ikke på Bjørløws observasjoner når han hevder at det går rykter i Lillesand om uregelmessigheter i saksgangen rundt NAV-bygget.

Det som undrer oss er det fenomenet at den brede debatten først åpenbarer seg når planene er stemplet grønt og byggene langt på vei reiser seg. Fenomenet har vi sett tidligere. Konsekvensen er bygg som det brede lag i byens befolkning med sannsynlighet ikke ønsker, samt en god porsjon støy og klokskap i ettertid.

Mer-Lillesand har siden 2004 arbeidet for at utbygging i eller i nærheten av vernesonen, den bevarte trehusbyen, gjøres med respekt for Lillesands skala og format, variasjon og materialbruk, helårsbehov og infrastruktur. Mer-Lillesand og det politiske mindretallet, her representert ved Venstre, SV og Arbeiderpartiet, tok under planprosessen til orde for å redusere høyden på det omtalte NAV-bygget.

Det spesielle med Lillesand er at byen fremdeles ikke er stilmessig banalisert og ødelagt. Vårt håp er at NAV-bygget og den nye Hotel Norge-fløyen kan skape en bred debatt om stedsutvikling i Lillesand før et ”frislepp” presser seg på. Lillesand by står foran historiske beslutninger med konsekvenser på et nivå med bybranner. Byens politikere skal vedta retninger i Lillesands utvikling som vil få avgjørende betydning for fremtiden.

Dette handler ikke bare om smak og behag, ”hvite sprosser”, om stil eller om gammelt og nytt. Det dreier seg om grunnleggende verdier som helårsby, funksjonsblanding, formater og variasjon.

I den videre prosessen er det grunnleggende viktig at alle med kjærlighet for Lillesand, ikke bare de folkevalgte, hever røsten. Om det er utfordrende stilbrudd som det brede lag i befolkningen ikke ønsker, som Lillesands-Postens nettundersøkelse i NAV-debatten kan indikere, er det viktig at synet kommuniseres i det åpne rom i begynnende planfaser.

 

Mer-Lillesand møter gehør hos fylkesrådmannen i Aust-Agder

I forbindelse med kommunens oppstart av arbeidet med reguleringsplan for Langbrygga, der gjestehavna også inkluderes, sier fylkesrådmannen at man må trå varsomt for ikke å ødelegge byens identitet. Dette er søt musikk i våre ører. Mer-Lillesand har tidligere skrevet brev til både Riksantikvaren, Aust-Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder for å understreke behovet for en hensynfull plan - og utbyggingsprosess rundt havna.

Fylkesrådmannen understreker at hensynet må være "å etablere formål som kan komme byens innbyggere og gjester til gode". Fylkesrådmannen peker på at Kokkenes og Langbrygga omkranser Lillesand indre bydel, og utformingen og bruken av disse områdene er derfor helt avgjørende for opplevelsen og utviklingen av byens sentrum og byens identitet. -Det bør vurderes nøye hvilke følgevirkninger ny aktivitet og bruk av disse områdene vil få for bruken og opplevelsen av byen, sier fylkesrådmannen i sin uttalelse til oppstart av planarbeidet.

Fylkesrådmannen viser til flere områder hvor press og endringer i den historiske bebyggelsen og gatestrukturen kan oppstå.

-For stor utnyttelse av bryggearealene kan fort føre til trafikkpress og redusere opplevelsen av eksisterende bykjerne, heter det videre i uttalelsen. Det pekes på at allmenningene, de historiske stikkveiene ned til havna bør opprettholdes. De åpner den visuelle kontakten og tilgangen til sjøen. Av kulturhistoriske verdier nevnes opplevelsen av vannspeilet og skjærgården utenfor.

-Ved utbyggingen av Langbrygga er det også viktig å se på volumet, høyder og formål i forhold til opplevelsen av den historiske bebyggelsen, med vannspeil foran og naturlig vegetasjon som silhuett i bakgrunnen, sett fra innseilingen til byen.

Fylkesrådmannen sier videre at en eventuell utvidelse av gjestehavna må vurderes nøye med tanke på størrelse, og han presiserer at han vil fokusere sterkt på bevaring av de kulturhistoriske verdier ved senere behandling av planforslaget.

Mer-Lillesand anser fylkeskommunens føringer som vesentlige for den videre planprosessen. Et svært velkomment bidrag, med andre ord!

Plansmier - en realitet i Gjerstad. Fremmed i Lillesand.

Mer-Lillesand har tidligere tatt til orde for plansmier i Lillesand. Likevel synes ideen å være fremmed i Lillesand, selv om så forskjellige steder som større bydeler i Oslo og lille Gjerstad holder dørene åpne for denne folkelige og demokratiske planmetoden.

Gjerstad Kommune i Aust Agder vil bruke plansmieprinsippet for å sikre en demokratisk og dynamisk stedsutvikling for tettstedet Brokelandsheia langs E-18. Den lokale interessen for plansmien som skal avholdes i midten av mars er formidabel. Les om forberedelsene i to vedlagte PDF utklipp fra lokalavisen Aust Agder Blad. Prosessen og prinsippene kan etterhvert følges på nettstedene http://www.omgivelser.no/ og http://www.plansmier.org/ . Gjerstad kommune blir en pilotkommune i et prosjekt som er støttet av bl.a. Husbanken, noe å tenke på for andre norske byer og tettsteder, for ikke å snakke om hva vi kunne vært spart for dersom steder og byer hadde blitt utviklet med et slikt gjennomdrøftet grunnlag.

http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article4049769.ece

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2233503.ece

http://www.allgronn.org/sodal-kristiansand.pdf

Lest alt om plansmier på Allgrønn/Omgivelsers nettside http://www.allgronn.org/plansmier.html

Monopol-bebyggelsen på Kokkenes

Nei, slik må ikke nye Kokkenes bli. ”Rykk tilbake til Start” er mitt råd til politikerne, med bakgrunn i skissene til ”nye Kokkenes”.

Bygningene framstår som ufragmenterte og overdimensjonerte Monopol-hus i forhold til småhusbebyggelsen på Kokkenes. I strid med lokal byggeskikk og bebyggelsen i vernesonen. Parken har en fremmedartet, linjalliknende hekk som skjærer grøntarealene i to. Øvrig sjøfront forskusles med stedsfremmed, stengende bebyggelse. Politikernes kyststi fra Orehola til Dypvannskaia er tatt ut av planen. Det er vanskelig å se at de forutsetninger som ble lagt til grunn under reguleringsbehandlingen er ivaretatt.

Det har gått snart ett år siden Rambøll Norge, i samarbeid med Haarklau & Lindeberg, presenterte de første skissene til Dypvannskaia og Langbrygga. De negative reaksjonene fra beboere og folk flest var mange. Vel hundre underskrifter mot planene ble raskt samlet inn og overlevert til politikerne. Den gang fikk utbyggerne beskjed fra politikerne om å gi mer harmoni til utbyggingsplanene. Formatene skulle passe inn i Lillesands særpreg. Lillesands identitet skulle bevares for framtida.

Det er nærliggende å spørre seg hvorfor de samme utbyggerne nå likevel velger overdimensjonerte formater, rette linjer og kvasiliknende sørlandshus, i tillegg til kubistiske langbygg helt ned til sjøkanten. Hvor er respekten for Lillesand i tegningene? Skal hensyn til kvadratmetre gå foran god byggeskikk og byens vel?

I stedet for å bruke makten til å gjøre styringen av byutviklingen virkelig demokratisk, eksempelvis gjennom plansmier, overlates tilsynelatende byens framtid til utbyggerinteressene som drives av ønsket om størst mulig profitt. Denne liberale idé er tuftet på den samme samfunnsforståelse som Adam Smith begrunnet det kapitalistiske markedssystem: De individuelt motiverte enkeltprosjekter vil bli til samfunnets beste ved inngrep av en usynlig hånd. Vi ser her at byutvikling ikke bare dreier seg om arkitektur og fysisk utforming, men minst like mye om makt og samfunnsendring.

Demokratisk medvirkning og gode formingsprinsipper skaper på den annen side varige ekstraverdier; økonomiske, sosiale og miljømessige aktiva som styrker langsiktige investeringer i bygninger og byer. Uansett hvor store eller små de er, vil både byer og bygninger oppleves i forhold til menneskets målestokk. Denne innsikt vil styrke etableringen av et bevisst forhold mellom beboerne og deres bygde omgivelser, og det vil begrense eller dempe opplevelse av å føle seg fremmed. Moderne formgivning som slår an sin egen tone, men samtidig tar opp i seg den lokale byggeskikk og den stedlige natur, vil stimulere til forming av bygninger og byer hvis respektive deler og elementer stemmer seg til hverandre og respekterer den verdi som ligger i helheten. Lillesands tone er byens småskalapreget trehusbebyggelse.

Arkitekten vil sikkert vise til den nye tid. I ”den nye tid” tegner man ikke kopier eller lar seg kue av historien. Man kan i grunnen kalle det hva man vil, – funksjonalisme, funkis, dekonstruktivisme, minimalisme. Det hjelper ikke, fordi det viktige er at det ikke er medmenneskelig. Det har ikke Lillesands tone. Og tar man det som utgangspunkt, så er det mye annet ved disse bygningene som er tatt i bruk, og som bygges, som er lite medmenneskelig. Sånn i sin alminnelighet reagerer jeg på mangelen på menneskelig målestokk. Det kan vel heller ikke være et menneskelig ideal å ta vekk utsikten fra naboer eller stenge adgangen til sjøen for byens innbyggere?

Dette er unektelig et paradoks: Jo mer penger vi har, desto mer overflatiske blir byggebeslutningene og desto dårligere blir resultatet. Hvis ikke lokaldemokratiet greier å gjenerobre styringen over utbyggingsinteressene, eller i det minste evner å gå i likeverdig dialog med disse, blir vi sittende igjen med mange skrale monumenter over vår tid.

Erik Duncan
I ressursgruppen Mer-Lillesand

Verdensarvliste og verneplan - svar på oversendelsesforslag fra Lillesand Venstre

Lillesand kommunes enhet for Plan og miljø , ved saksbehandler Anne Mari Aasaaren, har ferdigbehandlet Lillesand Venstres forespørsel om UNESCO-vurdering, som kom til etter initiativ fra Mer-Lillesand. Signalene er nøkterne, men gir likevel grunn til optimisme, da uthavnene i kommunen framstår som unike i UNESCO-sammenheng, også internasjonalt.

Her er noen utdrag fra kommunens vurdering, som for øvrig finner på følgende lenke:

http://www.lillesand.kommune.no/innsyn6/wfdocument.aspx?journalpostid=2008007027&dokid=121732&versjon=1&variant=P&

World Heritage List, eller verdensarvlista ble etablert i 1972 av UNESCO. Den har som mål
å verne om verdens kultur- og naturarv. Lista blir supplert hvert år ettersom nye områder blir
påvist og nominert. I dag er det 830 objekt fra 138 statsparter. Av dem er det 644
kulturobjekt, 162 naturområder og 24 blanda natur- og kulturobjekt. Norge har i tillegg til
Vestnorsk fjordlandskap (2005) fem kulturobjekt på verdensarvlista: Urnes stavkirke (1979),
Bryggene i Bergen (1979), Bergstaden Røros (1980) og Vegaøyan (2004).

Riksantikvaren har hatt i oppdrag fra Miljøverndepartementet å fremme forslag til ny tentativ
liste. Det er fortrinnsvis steder som representerer naturverdier som skal føres opp. Stedene
må representere verdier som ikke kan representeres bedre av steder i andre land. De steder
som føres opp er til vurdering for nominasjon, og vil ikke nødvendigvis bli fremmet.

Etter forespørsel hos Fylkekommunen og planavdelingens
vurdering vil det være mest aktuelt å fremme forslag om flere uthavner, og uthavnene i
Norge kan eventuelt bli en nasjonal serienominasjon.

Det er bare Norge som har uthavner, og det gir dem i utgangspunktet høy nasjonal og også internasjonalverdi.
Verdensarvområdene/objektene må ha et nasjonalt vernevedtak først. I uthavnene henger
kultur- og naturverdiene sammen slik at fredningen som må ligge til grunn for en eventuell
nominasjon sannsynligvis vil være en kulturmiljøfredning etter kulturminneloven. Det er
veldig mye arbeid som må gjøres dersom en eller flere av Lillesands uthavner blir aktuelle for
verdensarvlista, men dokumentasjonen som blir utarbeidet vil bety mye for Lillesands
identitet, og vil også kunne brukes i turismesammenheng.

Dersom kommunen ønsker å komme med innspill om å få uthavner inn på lista er det flere
muligheter:

1. Bare Gamle Hellesund - den vil bli vurdert opp mot de andre uthavnene i Norge,
siden Norge er alene om å ha uthavner, før den eventuelt blir anbefalt.
2. Alle eller et utvalg av uthavnene i Lillesand – de vil bli vurdert som overnfor
3. Alle eller et utvalg av uthavnene på Agder/Norge

Mer-Lillesand håper at Lillesand kommune inkluderer både vernesonen for sentrum, Blindleia, samt alle de historiske uthavnene i en og samme søknad.

Mer-Lillesands Else Rønnevig relanserer planer for Ketil Moes plass

Mer-Lillesands Else Rønnevig har nylig spilt inn et forslag til Lillesands-Posten av 18.04.08 som kan løse både parkeringsproblematikk og manglende butikklokaler i sentrum. Et 23 år gammelt forslag tegnet av arkitekt Jan Inge Lindeberg er relansert for å løse nye problemer i Lillesand. Else sier at bygningene vil stramme opp gateløpet i Storgata og Østrgate, samtidig som det vil være plass til store åpne rom i form av et lite bytorg. Det 23 år gamle fasadene må bearbeides dersom prosjektet kan realiseres, men tegningene viser at det er mulig å oppføre bygningsmasse i Lillesand som glir fint inn i bybildet. Lillesands-Postens artikkel fikk ikke med seg at det er beregnet 30 parkeringsplasser under bygget og "torget". Idag er det plass til 18 biler som alle forsimpler området. I tråd med det som Mer-Lillesand har uttalt tidligere, er det avgjørende for bybildet at parkering skjer utenfor vernesonen eller i vernesonen under bakken. Jan Inge Lindeberg skrev i 1985: "Tegningene viser et bygg på 2 etasjer + loft med utgravd parkeringskjeller for 30 biler (idag har plassen 18 p-plasser over bakken). Bygget inneholder butikker, kontorer og boliger med tils. 800 m2 pr.etasje. Materialbruk og detaljer forutsettes harmonisert med etablerte Lillesands - trekk". ATEK -Agder tegnekontor - januar 1985.

Linker til Ketil Moes plass og debatten om Lillesands byrom:
http://www.fedrelandsvennen.no/nyheter/lillesand/article346886.ece
http://www.fvn.no/nyheter/lillesand/article481587.ece
http://www.fedrelandsvennen.no/nyheter/lillesand/article256857.ece
http://www.fedrelandsvennen.no/nyheter/lillesand/article285578.ece
http://www.fedrelandsvennen.no/nyheter/article328323.ece?service=print
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/2323603.html

Deler av Mer-Lillesands UNESCO-initiativ til politisk behandling

Petter Natanael Toldnæs, leder av Lillesand Venstre, har fra initiativ fra Mer-Lillesand nylig tatt opp en mulig UNESCO-status for Gamle Hellesund i Planutvalget. Forslaget er sendt til kommunens planadministrasjon for faglig utredning og evaluering. Lillesand Venstre har for øvrig også bedt om en byggehøydegrense i vernesonen, for å verne om byens særpreg.

Mer-Lillesands registrerer nok en gang at Lillesand Venstre markerer seg som et progressivt, bærekraftig parti i lokalmiljøet og applauderer begge initiativene.

Det er dog Mer-Lillesands mål at både Lillesand sentrum, uthavnene og Blindleia inngår i en felles UNESCO-søknad, da det er lite trolig at en enkel del kan inngå i en realistisk søknad. Synergieffekten av verneverdig kystkultur og arkitektur, samt Blindleia, er en uslåelig kombinasjon!

Relevante linker:
http://www.agderposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070615/LOKAL8/106150120/1005
http://aust-agder.arbeiderparti.no/index.gan?id=532&subid=0
http://www.dinside.no/php/art.php?id=106509
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.3453179
http://www.kommunal-rapport.no/index.gan?id=118835&subid=0

UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden. Steder som er med på listen kan under visse omstendigheter få midler fra Verdensarvfondet.
Programmet ble startet 16. november 1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. Pr. 2005 har 812 steder blitt tatt med på listen. 628 er kulturarvsteder, 160 naturarvsteder og 24 er en blanding av de to kategoriene. De er fordelt på 137 medlemsnasjoner.

Andre i den eksklusive klubben:
Bryggen i Bergen - Tyskebryggen (1979)
Urnes Stave Church (1979)
Røros Mining Town (1980)
Helleristningene i Alta (1985)
Vegaøyan i Nordland (2004)
Struve Merdianbue (2005) *
Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005)

Lillesands-Posten og Aust-Agder Blad. Som natt og dag.

De som leser Lillesands-Posten har kanskje fått med seg et portrettintervju av Mer-Lillesands Erik Duncan, der hovedpersonen på lite flatterende vis ble skissert som en "bytukter" og "polemisk inkontinent" innleggskonge. I tillegg til feilsiteringer ble Mer-Lillesand feilaktig beskrevet som en organisasjon som egentlig er mot enhver forandring og fortetting i sentrum. Mer-Lillesand tar sterk avstand fra en slik villedende beskrivelse. I Aust-Agder Blad av mars 2008 kan man lese et intervju med Mer-Lillesand og Allgrønns Erling Okkenhaug, som gir bildet som Lillesands-Posten ikke klarte å formidle fra intervjuet med Erik Duncan. Forskjellen er slående, som natt og dag.

That must be relevant, sa en kanskje lettere ironisk Prince Charles da Erling Okkenhaug fotalte at han egentlig var handelsreisende i Hakke Hakkespettfilmer! Ja, du leste riktig. mr. Allgrønn, mannen som har talt de store utbyggerne midt i mot ved flereanledninger, han har bakgrunn som handelsreisende på 70-tallet! Møtet med Prince Charles var møtet mellom to likesinnede. Som Erling Okkenhaug er HRH Prince Charles også opptatt av human økologi, av en utvikling på menneskenes premisser. – Mange tror jeg er engasjert av arkitektur og byutvikling. Men egentlig er jeg ikke det.

Dypest sett handler dette nemlig om et menneskesyn. Jeg er opptatt av at byene tar vare på menneskene, sier Erling Okkenhaug. I den forbindelse tilføyer han: –Flisvika blir et lite omsorgsfullt sted. Erling Okkenhaug sier også at Risør bør bli mer opptatt av begrepet “new urbanism”. Det rommer nettopp det menneskeinkluderende omsorgssamfunnet som byene må tilstrebe i sin utvikling. Dagens navn er oppvokst i Trondheim, nærmere bestemt Møllenberg. – Der var mye som i Risør. Jeg har det harmoniske bygningsmiljøet i ryggmargen, kan du si. Erling ble Oslogutt i 1959 og hadde sitt første møte med Risør som 11-åring. Da tok familien en hytte ved Leivann i bruk.

– Jeg er blitt forelsket i Risør, byen er den mest omsorgsfulle jeg vet om. Og så er det noe med Risørværemåten jeg setter så stor pris på. Den stillferdige,høflige og litt ydmyke holdningen. Samtidig understreker Okkenhaug at i forbindelse med den planlagte utbyggingen på Holmen mangler Risør en organisasjon som ser det som sin oppgave å være i forkant når store prosjekter planlegges. – Noen må engasjere seg og se på Risør som en helhet. Hvis man sitter på gjerdet og venter på innspill fra utbyggeren er man allerede på defensiven, sier han. For å styrke folks medvirkning til en mer menneskelig by og stedsutvikling, ønsker Allgrønn å arrangere kurs mange steder i Norge, deriblant Risør.

Utgangspunktet er hvordan lokalsamfunnene kan trekke lassene sammen for å skape utvikling basert på bærekraft, deltakelse og stedets kvaliteter. – Når det gjelder Holmen tror jeg det beste som kunne skje der er at det lages en plan som rommer de kvalitetene vi ønsker i en ny bydel. Deretter får 10-12 arkitekter i oppdrag å utvikle hver sin lille teig basert på planen. Resultatet tror jeg ville bli veldig bra. sier Erling Okkenhaug.

Mer-Lillesand presiserer at vi ønsker et godt samarbeid med alle regional - og lokalaviser og øvrig media som dekker våre hjertesaker, og streber etter å gi utdypende og korrekt informasjon om vårt formål til alle interesserte, også enkeltindivider, ved forespørsel. Ta kontakt på mail: merlillesand@gmail.com. På forhånd takk, Mer-Lillesand.

Se også:.
http://www.agderposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050616/LOKAL8/106160061/1010

Sørlendinger klare til kamp for å bevare stedskvaliteter i Risør, Arendal og Lillesand

I løpet av få måneder har parallelle initiativ i Lillesand, Risør og Arendal møtt helhjertet støtte fra bekymret lokalbefolkning, gjester og byvenner. Folk har endelig fått øyene opp for utbyggerspekulanter, som ønsker å styre byen etter egen lommebok og arkitektens kubistiske pensel, uten hensyn til de eksisterende kvalitetene i sørlandsbyene. Mer-Lillesand viser til egen underskriftskampanje "Til bevaring av Lillesands kvaliteter" på disse nettsidene.

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1390

I tillegg viser vi til Risør-aksjonen "Nei til drabantby i Flisvika".

"Sørlandsperlen Risør trues nå av brutal blokkbebyggelse i Flisvika tett inntil den historiske bydelen Tangen. Vi krever at en utbygging av en så sentral bydel i den så godt bevarte trehusbyen gjøres med respekt for Risørs skala og format, variasjon og materialbruk, helårsbehov og infrastruktur".

http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article2898981.ece

http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article3315923.ece
http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?kampanje=1364

I Arendal pågår "Aksjon -Bypark. Mot gigantblokker i Barbu" med følgende begrunnelse:

- Arendals identitet, og byens ansikt mot sjøen må bevares.
- Sjøfronten må ikke forskusles med steds-fremmed, stengende bebyggelse mot Hulveien, Lykkensborgveien og det unike boligmiljøet i Barbu med fare for å skape dette om til en slumaktig bakgård.
- Vi trenger mer enn noen gang åpne, grønne sentrumsnære rekreasjonsarealer. Vi har nå en siste sjanse til å få dette til i Barbubukt. En bypark med aktiviteter for gamle og unge vil være et viktig supplement til sentrum og den planlagte Kunnskapshavna.
http://www.allgronn.org/arendal.html
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1577

Mer-Lillesand oppfordrer alle Sørlandsvenner til å støtte disse aksjonene ved å skrive under på de nettbaserte underskriftslistene!

Ny skulpturpark ved E18

To sjøstjerner og en kråkebolle skal ønske veifarende velkommen til Lillesand når de kjører på den nye E18-motorveien fra høsten 2009. Kunsteren Tor Lindrupsen (50) er sammen med Multiconsult kåret til vinner av konkurransen om å utforme Lillesands nye byport. En kråkebolle og to sjøstjerner skal bygges ved innfallsporten fra den nye E18-motorveien øst for byen – og vil bli en spektakulær skulpturpark når den lyssettes i mørket. Mer-Lillesand bifaller prosjektet og gratulerer Tor Lindrupsen. Se hele saken i Fædrelandsvennen: http://www.fvn.no/nyheter/lillesand/article562342.ece

Hansen viser vei

Mer-Lillesand håper i likhet med mindretallet, representert ved Venstre, Ap og SV, at Planutvalgets ja til å oppføre et kontor - og leilighetsbygg i tre etasjer bak DnB ikke etablerer en ny presedens for byggehøyde i hele Lillesand sentrum. Om ikke optimalt, er det mulig å bygge høyt på akkurat denne noe avskjermede tomten ved veien, mens det eksempelvis hadde vært mistilpasset i området rundt Ketil Moes plass.

Når det er sagt, finner vi det ytterst gledelig at utbygger og investor Tor Asbjørn Hansen nok en gang understreker viktigheten av verneplanen og hensynet om å oppføre nybygg i Lillesand som harmonerer med den eksisterende bebyggelsen. Det så vi også sist med ”Lille Nyhavn” – planene for Havna. Naturligvis gjør ikke Hansen dette av veldedighet, men det sentrale her er ”det gode kompromisset”, som til syvende og sist alle tjener på. Her har virkelig andre utbyggere et samfunnsansvar å leve opp til.

Det finnes en grense for hvor mange nybygg i denne størrelsen Lillesand tåler. Blir det for mange, vil det bli en ubalanse i forhold til lavbebyggelsen i sentrum. Det vil potensielt svekke byens karakter. Hansens planer viser likevel at det ikke behøver å være konflikt mellom utvikling og vern, og at de som gjentatte ganger hevder dette tar feil.

Lillesand Venstre ber om verneplanrullering

Etter at flere nye leilighetsprosjekter i vernesonen nå utfordrer Verneplanen og Estetisk plan, ber Lillesand Venstre om en verneplanrullering. Dette for å vitalisere planarbeidet og bevisstgjøre politikerne og allmennheten om disse viktige planene. Mer-Lillesand stiller seg forsiktig positive til dette initiativet, men ber samtidig politikerne klargjøre kjøreregler for dette arbeidet før prosessen eventuelt starter. Vi har dessverre vedtaket om gågateforsøk friskt i minne. Dette vedtaket ble "kuppet" og fullstendig reversert i fjor, etter initiativ fra KrF og FrP. Byen har ikke råd til et "nytt kupp" dersom den viktige Verneplanen nå skal opp til ny rullering. Vi støtter en seriøs rullering, ikke en useriøs utradering.
http://www.venstre.no/austagder/lillesand

Grorud-arkitektur velkommen til vernesonen?

På fredag kunne Lillesands-Postens lesere bivåne en kubistisk ”Grorud-blokk” (Skrivergårdhaven-leilighetene) midt i vernesonen, få meter fra det bevaringsverdige, historiske trehotellet Hotell Norge. I tre fulle etasjer i glass og stål, med flat tak og terrasseetasjer, troner det nye leilighetsbygget midt blant den gamle trehusbebyggelsen. Skal vi tro Lillesands-Posten, er slike byggeverk velkommen til vernesonen i Lillesand, 50 år etter Grorud-feilgrepene i hovedstaden.

Vi spør - Hvordan er det mulig at verken den lokale plan – og bygningsetaten eller Aust-Agders fylkeskulturminneavdeling har stanset planene i sin nåværende form, over ett år siden sameiet informerte om planene?

Mer-Lillesand anser at bygget i nåværende form er klart ulovlig, da den bryter med skjønnhetsparagrafen i Plan- og bygningsloven § 74 (2). Da Stortinget behandlet skjønnhetsparagrafen uttalte man: "Videre mener komiteen at et byggverks utforming må harmonere med omgivelsene. Dette gjelder både naturgitte omgivelser, som f.eks. eksisterende terreng, vegetasjon og tomtestruktur, og bygde omgivelser der faktorer som volum, form, materiale og ikke minst farger hører med i vurderingen”.

”Bevaringsplanen for Lillesand sentrum”, som ble vedtatt i 1996, hadde som formål å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier i Lillesand. Ved framtidig byutvikling i Lillesand skulle verneaspektet og historiske stedskvaliteter vektlegges samtidig som det skulle vises åpenhet for nye impulser og framtidsrettede løsninger. Dette er utfordringer Lillesand tok tak i i sitt pilotprosjekt ved å utarbeide en ”Estetisk veileder for Lillesand sentrum”. Vi mener det er grunn til å rope varsku når et slikt bygg nå ser ut til å bli vedtatt uten motforestillinger fra kommunens administrasjon og politikere. Er det virkelig slik Lillesand kommune ønsker å drive byutvikling?

- Utbyggere har forutsigbare signaler

Fylkesmiljøvernsjef Reidar Malm hevder med bakgrunn i Flisvika-saken at utbyggere har forutsigbare signaler. Litt mer om prosedyrene: Utbygger og kommune har plikt til å legge fram en plan to ganger for offentligheten, først en såkalt ”melding” og deretter en ”høring-offentlig ettersyn” Jo mer konkret utbygger formulerer saken sin i meldingsfasen (tidlig i planprosessen), jo mer konkret svar får han fra offentlige myndigheter.
I Flisvika fikk utbygger 3 viktige beskjeder fra miljøvernmyndighetene: prosjektet må ende ut med gangveg for allmennheten langs stranda (foran bebyggelsen), landskapshensyn mot eksisterende bebyggelse på Tangen må ivaretas og at det bare må bygges på det området som allerede er tatt i bruk. Så er det opp til utbygger om han vil ta hensyn til dette, men gjør han det ikke, kommer ikke innsigelsene på høringsstadiet som en overraskelse. Småbåthavner var ikke nevnt i meldingsfasen, da kan utbygger heller ikke forvente kommentarer. Derimot vil enhver planlegger som følger med i strandsoneforvaltninga forstå at å planlegge to småbåthavner med ca hundre meters avstand måtte medføre konflikter overfor miljøvernmyndighetene.

Dette er signaler som også gjelder for utbygging i Lillesand. Les hele innlegget til Fylkesmiljøvernsjefen her:
http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article3346608.ece

Tidligere varaordfører Harald Sødal (KrF) med støttebrev til Allgrønn Omgivelser

Tidligere varaordfører og byforkjemper i Kristiansand, Harald Sødal (KrF), grep pennen fatt og skrev et entusiastisk støttebrev til Mer-Lillesands ressursperson og Allgrønn Omgivelsers leder - Erling Okkenhaug. Noen utdrag fra brevet:

i) Prosedyrene er eksakt like; en kjerne av kapitalsterke utbyggere allierer seg med ambisiøse arkitekter (som i stor grad prostituerer seg som fagpersoner) og med nøkkelpersoner i administrasjonen. ii) Jeg hilser Okkenhaugs og Enghs initiativ velkommen. Markedsverdien på sentrale tomter i storbystrøk er så formidable at investorene løper liten risiko ved å satse store beløp på å få sine prosjekter godkjent. iii) Et stort problem hos oss er at de teknisk ansvarlige for byplanlegging rekrutteres fra private prosjekteringsmiljøer og har med seg tankegangen herfra inn i sine nye posisjoner. Hos oss tenker utbyggere bare på markedsverdien. Kulturhistorie, identitet og estetikk er minusfaktorer i deres regnestykker.

Les Harald Sødals brev til Allgrønn Omgivelser her:
http://www.allgronn.org/sodal-kristiansand.pdf
Mer om Harald Sødal på disse linkene:
http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article380621.ece
http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article550298.ece

Fylkesrådmannens innsigelse i Risør skaper ny presedens for utbygging i Lillesand.

Bebyggelsen ut i sjøen fra Flisvikamoloen samt deler av området nærmest Tangen ønsker fylkesrådmannen at politikerne fremmer innsigelse mot.

En helt "fersk" innsigelse fra Fylkesrådmannen vil skape ny presedens for utbygging i kystnære Sørlandsbyer med historisk bebyggelse. Fylkesrådmannen ønsker å fremme innsigelse mot Flisvika Eiendoms planer i Risør om byggeområder ut i sjøen. I sin vurdering av saken skriver fylkesrådmannen at Flisvikas sjø og sentrumsnære beliggenhet er meget verdifull i et mer helhetlig byutviklingsperspektiv. Det vises også til at det er et område som egner seg til fortetteing av boliger. Noe som kan være med på å styrke Risør sentrum og øke interessen for Risør som bosted.

Når det gjelder reguleringsplanen som nå har vært ute på høring, har imidlertid fylkesrådmannen en oppfatning som vil skape helt ny presedens. For selv om fylkesrådmannen verken har hatt innvendinger mot riving av industribyggene, eller reising av ny bebyggelse med et arkitektonisk uttrykk som skiller seg fra den omkringliggende trehusbebyggelsen, har han også presisert viktigheten av den eksisterende bebyggelsens opplevelsesverdi. Med andre ord; Tangenbebyggelsen, slik den fremstår i dag, utgjør en verdi man ikke skal skusle med! Derfor skriver fylkesrådmannen at opplevelsesverdien av den eksisterende bebyggelsen på Tangen, sett fra sjøen, ikke må forringes når det nå skal bygges ut i Flisvika. I den forbindelse mener fylkesrådmannen at deler av den foreslåtte utbyggingen i Flisvika utgjør et problem dersom opplevelsesverdien av gammelbebyggelsen skal bevares.

Fylkesutvalget skal behandle denne saken 12. februar. Les mer om saken i Aust-Agder Blad.

http://www.austagderblad.no/lokale_nyheter/article3336336.ece

Idégrunnlag: Å skape et Lillesand som passer for mennesker

Mer-Lillesands idegrunnlag og støtteliste. Brenner du for byen? Gi din støtte her!
På denne linken kan du lese mer om Mer-Lillesands idegrunnlag og gi din støtte til bærekraftig utvikling og se hvem andre i byen som støtter ideen "Den hvite byen Lillesand". Vi er cirka 90 stykker - så langt!
http://www.allgronn.org/lillesand.html
http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1390
http://www.allgronn.org/barekraft.html

Delta i diskusjoner om Lillesand framtid, ve og vel på Facebook.
På Facebook har Mer Lillesand cirka 45 sympatisører fordelt på to nettsider:
Mer Lillesand - Ja til den hvite byen Lillesand!
http://www.facebook.com/group.php?gid=2405116478
Mer Lillesand! Ja til Ketil Moes Torg!
http://www.facebook.com/group.php?gid=2362917687

Sterke meninger på Mer-Lillesands underskriftsliste. Noen utdrag: " - Det er en høyst moderne innstilling å bevare og videreutvikle Lillesands kvaliteter slik de er overlevert. Kvalitet er tidløst." sier Audun Engh fra Byens Fornyelse http://www.byen.org/ og C.E.U., Council for European Urbanism.
Se "Utbyggere "snylter på de klassiske trehusbyene på Sørlandet" av Audun Engh her:
http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=7764
http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=8001

Lillesanderen Morten Hugsted sier "- Det er utrolig bra at noen tar tak i dette! "Hele byen" prater, men ingen har tatt tak i katastrofen tidligere...." .

Se hvem som er byens støttespillere og flere sterke meninger her:
http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?kampanje=1390

I debatten om moderne eller tradisjonell arkitektur drukner ofte engasjementet for stedet
Man er opptatt av arkitektur som objekt og ikke som del av en sammenheng. Arkitektur er blitt et virkemiddel for enkeltmenneskers "dristige" ego, i konflikt med vanlige folks interesser. Det er behov for noen samlende prinsipper som hever seg over drømmene ved tegnebrettet. Lenge før det utlyses noen arkitektkonkurranse eller vedtas bygging, må det foregå en lokal, demokratisk prosess der vesentlige formingsprinsipper bli drøftet. Dette for å unngå de konflikter som ofte oppstår i slike byggesaker, og dessuten for å beskytte byens eller stedets beboere mot planleggingsmessige og arkitektoniske overgrep man ikke skjønner konsekvensen av før det er for sent.

Hva slags formingsprinsipper?
For å sikre en god samfunnsdebatt om by- og stedsutvikling, er det viktig at man vet hvilke krefter som virker i samspillet mellom politikere, forvaltningen, utbyggerinteressene og beboerne. Et overordnet, langsiktig planverk med forutsigbare føringer er av interesse for de fleste, men det er ikke alltid like lett å bestemme seg for hvor detaljert et slikt planverk bør være. Vi har tatt et utgangspunkt i hva Prinsen av Wales lanserte i boken "A Vision of Britain". Disse prinsippene har vært til god nytte i arbeidet med å etablere en operasjonell terminologi; ord og uttrykk som gjør det lettere for ulike profesjoner å samarbeide, og som inkluderer ikke-profesjonelle i planleggingsprosessen.

Prinsens ideer får støtte
Prinsens ideer får nå støtte av den britiske regjeringen og av den britiske arkitektforeningen, RIBA, men i Norge blir han nærmest offisielt latterliggjort av arkitektstanden som en tilbakeskuende reaksjonær tulling. For oss er han bare en av mange kommentatorer til våre bygde omgivelser, både prominente arkitekter, litterater og institusjoner som har sett seg lei på resultatene av modernitetens forgapte beundring av alt som er nytt og annerledes. http://www.allgronn.org/pow.html

Les artikkel fra Aftenposten Innsikt 3.februar Følg debatten!!
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2233503.ece

Allgrønns stedsprinsipper:

http://www.allgronn.org/kurs-omgivelser.pdf

Ph.d. og arkitekt Catharina Sternudd setter spørsmål ved modernismen og god arkitektur:
http://www.arkitekt.se/s30992
http://sydsvenskan.se/hus/article241176.ece

http://operationkarlstad.wordpress.com/page/7/

http://www.arkitektnytt.no/page/detail/article/10831/news-4-2130.html

Lokalt engasjement er stedskompetanse!

Hvordan kan lokalsamfunn trekke lasset sammen for å skape utvikling basert på bærekraft, deltakelse og stedets kvaliteter?

Det lokale engasjement vil kunne styrke aktiv og allsidig tilnærmelse til planlegging. Flere hensyn enn de rent økonomiske ivaretas. Lokalt engasjement vil fremme tilhørighet til stedet og lokal stolthet. Man kan unngå en uønsket, hastverkspreget og fragmentert planlegging med forringelse av stedskvalitetene som resultat.

Også de folkevalgte og kommuneadministrasjonen trenger bedre kompetanse til å håndtere utbyggere og definere premisser for stedsutvikling. Med økt innsikt i stedskvaliteter og deltakende prosesser blant folkevalgte, saksbehandlere og i lokalmiljøene, vil man legge grunnlaget for samarbeid i stedet for opprivende lokale konflikter.

Beboergrupper som i dag bruker sin energi på å stanse prosjekter, vil I stedet kunne gå inn i en aktiv rolle med å sette premisser for planleggingen og sikre at prosjektene tilfører lokalsamfunnet nye kvaliteter fremfor å undergrave dem man allerede har. Miljøverndepartementet har nylig påpekt viktigheten av gode tettsteder og byer for å redusere bilavhengigheten og fremme bærekraft. Dette vil også være viktige lokale bidrag til å redusere klimautslipp. Skal våre tettsteder og byer oppleves av befolkningen som gode alternativer til et spredt, bilbasert boligmønster, må innbyggernes egne preferanser og kvalitetskrav sette premisser for stedsutviklingen.

Les mer på Allgrønns hjemmesider:
http://www.allgronn.org/kurs-omgivelser.pdf

Folkemøte om Havna-planene avholdt i regi av Lillesand Arbeiderparti

Et folkemøte i regi av Lilleasand Arbeiderparti om utbyggingsplanene for Havna med omkringliggende bydeler ble nylig avholdt i Lillesand. Signalene fra møtet er positive, da det kan synes som om de mest voldsomme dimensjonene i prosjektet er betydelig nedjustert etter politiske signaler. På møtet ble det lovet at prosjektet også skulle ta hensyn til eksisterende bebyggelse. Det hersker imidlertid fremdeles uklarhet rundt planene for Kokkenes. Et opplevelsessenter skal være på trappene. I likhet med de som bor på Kokkenes, stiller Mer-Lillesand seg undrende til hvordan dette skal passe inn i den idylliske trehusbebyggelsen på Kokkenes. Mer-Lillesand takker for øvrig Lillesand Arbeiderparti som arrangør for møtet.

http://www.arbeiderpartiet.no/

Mer-Lillesand anbefaler "plansmie" for Havna-utbyggingen

Mye taler for at ”plansmier” bør bli en vanlig arbeidsform i viktige byutviklingssaker. De betyr lokalt demokrati og bred deltakelse, mens arkitektkonkurranser og lignende ”ferdige løsninger” i byplansaker kan innebære at viktige spørsmål om byens utforming delegeres til et lite fagmiljø (juryen og deltakerne). En charrette - eller "plansmie" som det også kan kalles, er en ukelang prosess der mange ulike aktører deltar og der formålet er å lage en byplan som har tilslutning fra lokalsamfunnet og så mange som mulig av aktørene.

I desember 2007 vedtok Gamle Oslo Bydelsutvalg at det skal arrangeres en "charrette" workshop for å lage en alternativ byplan for Bjørvika. Bakgrunnen for prosjektet er et yrende folkekrav fra de som bor i området, som ønsket et nytt planforslag til Bjørvika-utbyggingen. Selv om politikerne sa ja til det opprinnelige planforslaget, sa hele 70 prosent i en Aftenposten-måling nei til bygningsmuren som markedsføres med navnet ”barcode” – det engelske ordet for strekkode. Dog i en langt mindre skala, har også Havna-planene i Lillesand blitt møtt med mange av de samme innsigelsene som Bjørvika-planene: fremmede formater, overdimensjonerte bygninger, mangelfull harmoni med historiske omgivelser, brudd med byens intime tettbyggelse og stengning av utsikten mot fjorden.

Plansmien for Bjørvika viser at slike deltakende prosesser med fordel også kan gjennomføres i Lillesand. Plansmier kan bli et viktig verktøy i en framtidig desentralisering av ansvaret for byutviklingssaker, til også å inkludere velforeningene – de som bor i området. Velforeningene har lokal innsikt og mange aktive beboergrupper. Velforeningene bør av samme grunn ha et avgjørende ord med i laget når deres eget nærmiljø skal formes.

For Lillesands del kunne Plan – og miljøenheten, Barn - og unges representant, utbyggere, arkitekter, grunneiere, Vestre Moland & Lillesand Historielag, Havnevesenet og andre sentrale aktører blitt invitert til både å presentere eksisterende forslag og delta i utviklingen av nye løsninger. Det kunne blitt opprettet en styringsgruppe for charretten. Den kunne tatt avgjørelser underveis, bl.a. om hvilket løsningsforslag som skal velges dersom det foreligger flere alternativer. Naturlige medlemmer til styringsgruppen er representanter fra Planutvalget, Kokkenes Vel, Julebauen Vel og Plan – og miljøenheten, som lager byplanen. Målsettingen må være at gode alternative løsninger for Havneutbyggingen vil gi premisser for Bystyrets endelige vedtak, både for Julebauen, Kokkenes og andre nærliggende bydelsområder som behandles på et senere tidspunkt.

Erik Duncan
I ressursgruppen Mer Lillesand

Audun Engh og Erling Okkenhaug i Reykjavik

Allgrønn og Byens Fornyelse -tilknyttede Audun og Erlings synspunkter om byutvikling i Reykjavik ble fanget opp av islandsk fjernsyn i en større reportasje. Selv om det er langt til Sagaøya, er mange av problemstillingene også aktuelle for Lillesand.
http://dagskra.ruv.is/streaming/sjonvarpid/?file=4338526/8

83 levert inn!

Til PUV-møtet tirsdag 27.11 ble det levert inn 83 underskrifter til bevaring av den Hvide by. Det gjenstår å se resultatet fra PUV, men de foreløpige signalene er positive. Utfylling av havna synes å være skrinlagt for godt.
Mer-Lillesand takker alle Lillesands-venner for engasjementet. Det nytter!

Prinsippbehandling av Dypvannskaia og Langbrygga - bondefangeri av ”den hvite byen”

Navnet ”bondefangeri” skyldes at det typiske offer var bonden som kom til byen for å handle. Med lommene fulle av kontanter lot han seg lokke av en vakker kvinne, ble skjenket full og/eller slått bevisstløs av kvinnens kompanjong, og frastjålet penger og verdisaker. I Lillesand ønsker kommuneadministrasjonen (kvinnen) et helt annet bondefangeri for områdene Kokkenes og Langbrygga. Prinsippet er imidlertid det samme. Her er befolkningen lokket med ”bærekraftige løsninger”, ”miljøvennlige materialer” og ”harmoni med gammelbebyggelse”. I prinsippdokument fra Rambøll og Haarklau & Lindeberg (kompanjongen) spares det ikke på godordene. Dokumentet ble først offentliggjort 13.11.07, bare to uker før Planutvalget skal ta stilling til prinsippene for utviklingen av de to viktige bydelene. Det ønskes at Planutvalget tar stilling til hele 20 punkter i løpet av få timer, jmf: ” Administrasjonen ønsker at planutvalget tar stilling til argumentene som er presentert”.

”Forskjønnelse” er ordet som markedsføres. ”Blindleia Senter” skal bli et flerbrukshus med en ”innbydende arkitektur” (les: glass og murstein) og beliggenhet ytterst på pynten (Tuden) – ”Det første man får øye på ved innseilingen til Lillesand og startstedet/sluttpunktet på Blindleia som det mest profilerte og kjente skjærgårdsområdet i landet”. Langbrygga vurderes som egnet til en ”urban utvikling” av sentrum, med næring og bolig. De 40 planlagte boligene her sies å være ”avgjørende” for at Lillesand skal tiltrekke seg ulike grupper. Her holder det tydeligvis ikke å bo i idylliske Sørlandshus. Neida: - Jo flere mennesker som skaffes bosted i sentrale sentrumsområder, jo større er mulighetene for å opprettholde ”livsviktige sentrumsfunksjoner”. Det er ikke måte på hva 40 modernistiske boliger skal gjøre for Lillesands ve og vel, eller ”livsviktige sentrumsfunksjoner” om man vil.

Prosjektet markedsføres både internt og eksternt som et miljøtiltak, som vil fungere som ”utstillingsvindu og flaggskip for kommunen”. Mer-Lillesand stiller seg noe tvilende til om ”Aker Brygge” vil bli byens ”nye ikon” og turistmagnet etter den hvite trehusbyen. Vi tør tvert imot påstå at ”Aker Brygge” vil snylte på trehusbyen Lillesand. Potensielle nye leiligheter vil ganske sikkert markedsføres som en del av den ”idylliske trehusbyen Lillesand”. Vi kan ikke se at ”Aker Brygge” gjør annet enn å skrinlegge alle framtidige UNESCO-muligheter for Lillesand med de gamle uthavnene. Som kjent har UNESCO-status en tendens til å fordoble turisttilgangen til sertifiserte byer. Vi ville tro at både næringsdrivende og politikerne var såpass framsynte at de ikke ville skrinlegge slike unike økonomiske muligheter.

Unnskyld - hvor er "den Hvite byen" i kommunens planer?

Utviklingssjef i Lillesand kommune, Sindre Rørby, presenterer nye planer for Lillesand. I planene er fremdeles utfylling av havna inkludert i planene. Er dette blårussens nye svar på den hvite by, spør Mer-Lillesand. Vil de nye leiligheteneog utbyggingsplanene heve kvaliteten? Vi tror ikke det.

"Lille Nyhavn" - En dempet og mer hensynsfull utbygging er mulig.

Les mer fra Lillesands-Postens artikkel av 06.11.07.

- "Hele byen" prater, men ingen har tatt tak i katastrofen tidligere..

Sterke meninger på Mer-Lillesands underskriftsliste. Noen utdrag:
"Det er en høyst moderne innstilling å bevare og videreutvikle Lillesands kvaliteter slik de er overlevert. Kvalitet er tidløst." sier Audun Engh fra C.E.U., Council for European Urbanism. Se også "Utbyggere "snylter på de klassiske trehusbyene på Sørlandet": http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=7764 og http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=8001
Lillesanderen Morten Hugsted sier "Det er utrolig bra at noen tar tak i dette! "Hele byen" prater, men ingen har tatt tak i katastrofen tidligere...." Se alle meninger og gi din støtte til trehusbyen Lillesand her: http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?kampanje=1390

Mer Lillesand støtter "Lille Nyhavn"-planene av arkitekt Gunnar Knutsen

I Lillesands-Posten av tirsdag 06.11.07 presenterer grunneier Tor Asbjørn Hansen nye, humane plantegninger for Langbrygga av sivilarkitekt Gunnar Knutsen. De fine tegningene er laget med inspirasjon fra Københavns Nyhavn (se bilde fra København), og viser en helt annen respekt for Lillesands historie, skala og format enn det vi har sett hittil. De nye planskissene av arkitekt Knutsen belyser imidlertid også det overraskende og uakseptable faktum at Lillesand kommune har finansiert utarbeidelse av planer som både strider mot de folkevalgtes Estetisk Veileder og Sentrumsplan.

Med dette håper vi at alle, også Lillesand kommune, er enige om at det bare foreligger ett reelt alternativ på bordet, skal de folkevalgtes egne planer, Sentrumsplanen og Estetisk Veileder, realiseres. ”Lille Nyhavn” innebærer imidlertid ikke carte blanche iht. overordnede plankrav. Fremdeles er det svært mange hensyn å ta; stikkord: omfang, bygghøyde, harmoni, grenser, målestokk, strandpromenade, friområde, badeplass og offentlige rom. At grunneier ser ut til å ønske dialog med naboene i området er imidlertid både et riktig og viktig i steg i planarbeidet. Mer Lillesand mener å ha Lillesands befolkning i ryggen når vi nå krever at planene for disse to bydelene må harmonere. Vi ønsker derfor også den hvite trehusbyen, en lavskala ”Lille Nyhavn II”, velkommen til Kokkenes, i overensstemmelse med reguleringsformålet, naturligvis. ”Aker Brygge” skal få lov til å smykke Oslo. ”Lille Nyhavn” er svært nok for Lillesand.

Underskriftsliste for bevaring av Lillesands kvaliteter. 60 underskrifter pr. 07.11.07!

Mer Lillesand oppfordrer sterkt alle lokalboende lillesandere, faste feriebeboere og mange Lillesands-venner utenbys til å engasjere seg i debatten om byens utvikling, ve og vel. 20.11.07 skal planene for "Lillesands ansikt utad", Langbrygga og Julebauen, legges fram for politikerne. Utbyggerne ligger definitivt ikke på latsiden, arkitekt og entreprenør er allerede engasjert, og planer som potensielt vil endre byens særpreg for evig og alltid, både i rom og form, ble presentert i Fædrelandsvennen 16.10.07 (se sak på sidene under). Vi anmodere lillesandere om å ikke komme bakpå i nok en planprosess, og derfor engasjere seg allerede nå! Pr. 02.11.07 har allerede 40 personer skrevet under listen: http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?kampanje=1390

Svein Rosenberg: "Aker Brygge" finnes overalt, Lillesand havn finnes bare i Lillesand (LP 02.11.07)

Dette er det enkle, men ærlige, spørsmålet Julebauen-beboer Svein Rosenberg stiller til Lillesands befolkning i Lillesands-Posten av 02.11.07. Bilder publisert i Lillesands-Posten viser hvordan Lillesands ansikt utad, havna, totalt vil endre karakter med arkitekt Haarklaus "spenstig forslag". Rosenberg avslutter: "Gamle lillesandere blir ofte beskyldt for å protestere på enhver forandring som blir foreslått, og kanskje gjør vi det, men vi har da virkelig noe å forsvare, et særpreget, levende bymiljø. Det er det vi har å vise fram, og det er det langveisfarende kommer for å se. "Aker brygge" finnes overalt, Lillesand havn finnes bare i Lillesand".

Utbyggere "snylter" på de klassiske trehusbyene på Sørlandet

Allgrønn har latt Audun Engh fra C.E.U., Council for European Urbanism beskrive situasjonen i denne kortfilmen: http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=7764 Hva kan regjeringspartiene gjøre for å sikre at befolkningen får delta i å påvirke til at våre steder ikke blir ødelagt av skjemmende og ufølsomme utbygginger: http://www.snutter.no/app/viewMovie.action?id=8001

Lillesandere sier nei til "Aker Brygge" på Langbrygga i Fædrelandsvennen 26.10.07

Svein Rosenberg kritiserer i dette innlegget både prosjektets form, omfang, utfylling av Havnebassenget og fjerning av rutebilstasjonen.

Fædrelandsvennen omtaler Mer Lillesands bekymring

På side 3 i Fædrelandvennen 24.10 publiseres en notis om Mer Lillesands bekymring vedrørende Langbrygga-planene. Mer Lillesand viser til at stykket langt på vei er objektiv og representativ for Mer Lillesands syn, men har følgende presiseringer til Fædrelandsvennen dagen etterpå, 25.10.07:

Mer Lillesand viser til Fædrelandsvennens artikkel ”Facebook-aksjon mot byutbygging” av 25.10.07. Artikkelen gir et gjennomgående riktig bilde, men Mer Lillesand har behov for å komme med disse presiseringene:

* Mer Lillesand og Allgrønn/Omgivelser er ikke ”nei-organisasjoner”. Tvert imot søker vi å finne konstruktive, men bærekraftige, løsninger på lokale byutviklingsutfordringer. Mer Lillesand er ikke nødvendigvis mot utbygging, heller ikke på Langbrygga, men mener at utbygging må skje i harmoni med ”Den hvite byen Lillesand”. Allgrønn/Omgivelser arbeider med tilsvarende problemstillinger i flere Sørlandsbyer, deriblant Kragerø og Risør. Underskriftslisten og Facebook-siden ”Mer Lillesand! Ja til den hvite byen Lillesand!” er for bevaring av Lillesands kvaliteter. ”Nei ti skjødesløs utbygging på Langbrygga” er et av flere punkter som er ment å bevare og utvikle Lillesands kvaliteter.

* Underskriftslisten med underskrifter blir sendt politikerne ved neste Planutvalgsmøte 20.11.07, ikke 20.10.07, som nevnt i Fædrelandsvennens artikkel. Underskriftslisten er å finne på www.underskrift.no, ikke www.underskrifter.no.

* Mer Lillesand er som idealistisk nettverk for stedsutvikling opptatt av at arkitektur kan være nyskapende. I noen sammenhenger kreves det imidlertid at man opprettholder variasjon, skala og format. Særlig i unike bygningsmiljøer som for eksempel i Lillesand må man bestemme hva som skal være en visuell fellesnevner. Innenfor en slik konsensus kan man gi frihet til å eksperimentere dersom man opprettholder den harmoni stedet har fra før.

* Lillesand er en unik, liten sørlandsby med trehusbebyggelse, som har begeistret utenbys gjester i over hundre år. Trehusbebyggelsen er byens landemerke og største turistattraksjon. Ja, trehusbebyggelsen er ganske enkelt byens SJEL. Av samme grunn finner vi det høyst skadelig at nye bygg i Lillesand sentrum oppføres i annet enn tre, særlig blant byens eksisterende småhusbebyggelse. Med planprosessene for Kokkenes og Sentrum Øst / Julebauen frykter vi at byens unike særpreg skal forsvinne for evig og alltid, da Langbrygga og Dypvannskaia representerer selve ansiktet utad til sørlandsbyen. En framtidig svært innbringende UNESCO – status for Lillesand, med Blindleia og de gamle uthavnene Brekkestø, Åkerøya og Gamle Hellesund, kan trolig skrinlegges dersom utbygging ikke tar tilstrekkelig hensyn til lillesandske arv, kultur og verdier.

Erik Duncan
I ressursgruppen Mer Lillesand
http://www.omgivelser.no

Kulturnatta - en kjempesuksess!

Tilbakemeldinger fra kultureneren Per Jakob Skaanes tilsier at Kulturnatta var en kjempesuksess! Videosnutter skal følge, jmf. samme mann. Mer Lillesand applauderer tiltaket, som forhåpentligvis bidrar til å heve statusen på Sørlandsbyen som kulturby.

Lillesand trenger et Kulturutvalg

For snart to år siden stilte jeg følgende spørsmål i LP: Hva vil vi med kultur i Lillesand? Hva kan kultur gi Lillesand? Kan det være klokt å søke kunnskap i andre byer? Hvordan tenker man i nabobyene, og hva slags trender finnes? Siden den gang har kultur kommet inn i den langsiktige kommunedelplanen 2006-2018. Her er det mange gode intensjoner og planen har et mangfoldig preg. Strategien er imidlertid uklar. Mangfold selger ikke.

På nasjonalt plan har det skjedd en kraftig kvalitetsheving både når det gjelder det profesjonelle kunst- og kulturtilbudet og "amatørkulturen" de siste ti årene; folk stiller langt større krav til kvaliteten på kultur- og fritidstilbudet og det er et sterkere politisk fokus på dette. Sentrale myndigheter gir klart uttrykk for den store betydningen av et aktivt kulturliv i et lokalsamfunn. Samtidig er det kun en del av kommunenes kulturinnsats som er regulert ved lov, noe som kan føre til at kulturen blir en taper i budsjettsammenheng, ikke minst på kommunenivå. I dagens økonomiske situasjon i Lillesand er det fare for at kultur blir en salderingspost. Jeg vil sterkt advare mot en slik linje, og viser til hvor galt ting kan gå dersom man delegerer bort handlingsrommet på kulturområdet.

En trenger ikke gå lengre enn til nabokommunen Grimstad for å se konsekvenser av en ensidig næringspolitikk. Redaktør Trond Audun Berg i den ellers konservative Grimstad Adressetidende har i en rekke lederartikler kritisert måten det borgerlige flertallet har styrt kommunen de siste åra. Berg hevder flere nye utbyggingsprosjekt i sentrum har ødelagt deler av byen, og at den kommunale kultursatsingen er nedbygd. Kultursatsingen har blitt systematisk nedbygd i Grimstad de siste årene, mener Berg, med et kulturhus styrt av Kristiansand Kino. Berg mener at politikerne har dummet seg ut på en rekke saker, og vært i hendene på ivrige utbyggere. Redaktøren hevder også at Arendal nå har overtatt Grimstads rolle som lokomotiv i Aust-Agder.

Mange mener at Venstre vant valget, og attpåtil fikk ordføreren, grunnet inkompetansen på kulturområdet som fikk råde de siste fire årene. Det første påtroppende Ordfører Hans Antonsen gjorde i setet, var å opprette et politisk kulturutvalg i ”Dikternes by”: - Kultur er noe av det som gjør Grimstad synlig. For Grimstad er kultur viktig for å få folk til å flytte hit, til å bli boende og for å få flere turister hit om sommeren. Det er en del av samfunnsutviklingen at det er blitt og vil bli en helt annen kraft i etterspørselen etter kultur. Byen må bli mer urban, samtidig som den beholder småbykvaliteten.

Risør har samtidig forsterket sin status som Sørlandets mest særegne og visjonære by. Den lille sørlandsbyen profilerer seg som en kunstby eksternt, og kan vise til egen nettside, www.kunstbyen.no. Byen har tre anerkjente festivaler av internasjonal – og nasjonal størrelse: Risør Kammermusikkfestival (Festival og Chamber Music), Risør Trebåtfestival (Risør Wooden Boat Festival) og Villvin Kunsthåndverkmarked. Nyeste tilskudd er Hummerfestivalen. Under seminaret vil alt fra hummerreservat til allemannsrett, kunstige rev og havbeite bli diskutert. På neste års statsbudsjett er det satt av 1,2 millioner til Kammermusikkfesten (en økning fra 800 000), 200 000 kroner til designtreffet 100% Risør og 100 000 kroner til Den kulturelle spaserstokken. Sammenligner en med andre kommuner, kommer Risør svært godt ut økonomisk.

Hva sier så disse erfaringene? Jo – det sier oss at Lillesand trenger en klar kulturstrategi nå! I likhet med Grimstad, bør Lillesand derfor opprette et kulturutvalg. Ved å opprette et politisk kulturutvalg, vil deler av infrastrukturen falle på plass for å få det lokale kulturlivet til å blomstre. Administrasjonens kulturelle ildsjeler vil få en politisk samtalepartner. Dette vil legge til rette for gode diskusjoner om kulturens rolle i Lillesand. Intensjonen med et kulturutvalg bør naturligvis være å samle den kulturelle kompetansen på et sted, slik at man får en langt spissere diskusjon om strategi og kvalitet. I dag drukner kulturen i Tjenesteutvalget, sammen med saker som opplæring, sosiale tjenester, helse, kommunalteknikk. Et eget Kulturutvalg vil naturligvis samhandle med Tjenesteutvalget og Planutvalget i strategiske viktige saker som byutvikling og samfunnsplanlegging. Dette vil imidlertid kunne skje på kulturlivets egne premisser, med gode og gjennomtenkte vedtak som resultat.


Erik Duncan
I ressursgruppen Mer Lillesand

Ja til den hvite byen Lillesand! - underskrift.no

Ja til den hvite byen Lillesand! - underskrift.no

Fædrelandsvennen: "Slik kan Lillesand bli"

Slik kan Lillesand bli

Etter offentliggjøring av arkitekt Haarklau og Rambolls planer i Fædrelandsvennen 16.10.07 har Mer Lillesand mottatt telefoner fra fortvilede Lillesands-beboere. Disse frykter at byens unike særpreg skal forsvinne for alltid, da Langbrygga og Dypvannskaia representerer selv ansiktet utad til sørlandsbyen. En framtidig svært økonomisk innbringende UNESCO – status for Lillesand, med Blindleia og de gamle uthavnene Brekkestø, Åkerøya og Gamle Hellesund, kan trolig skrinlegges for godt dersom det oppføres 40 leiligheter i glass og stål som skissert. I området rundt rutebilstasjonen, ønskes enda flere boliger og næringsbygg med potensielt samme utforming. Vi taler om en ny bydel som bryter med lillesandsk arv, kultur og verdier. Faren for å komme bakpå i planprosessen, som nesten er en lillesandsk regel fra unntaket (jmf Tingsaker strand), er høyst overhengende. Av samme grunn bør alle Lillesands-venner, både politikere og enkeltindivider, kjenne sin besøkelsestid.

Derfor vil vi ha Mer Lillesand

Lillesand har et praktfullt utgangspunkt for å framstå som en lysende sørlandsby. Byen har en fin grønnstruktur, godt bevart bygningsmasse og fremdeles smau/original gateplan. I løpet av de siste ti-tjue årene synes vi at byen gjennomgående har blitt mer attraktiv. Det er imidlertid mange skjær i sjøen.

Vi har alltid vært opptatt av at Lillesand bør ha flere gågater (en bykjerne tilpasset mennesker i alle aldersgrupper og til alle funksjonsnivåer), og synes svært lite om gjennomgangstrafikken av kjøretøy. Handelsstanden i Lillesand er sterk, men også splittet i spørsmål vedrørende byplan. Vi opplever at dette hemmer viktige strukturelle avgjørelser. Prinsipielt viktige og tonangivende beslutninger må tas i nær framtid dersom Lillesand skal utvikle seg i bærekraftig retning. Dette har blant annet Ivar Skippervold tatt opp flere ganger. Lokal presse har ofte en tradisjonell vinkling når det gjelder byplanlegging. Parkeringsplasser, biler og foreldede ”sannheter” synes å ha automatisk prioritet framfor myke trafikanter og faglige argumenter.

"Modernistiske" prosjekter som biblioteket, Brentemoengt. og Kjerkeheia samsvarer heller ikke med "lillesandske" verdier. Dette endrer identiteten til Lillesand på en negativ måte. Det fører ihvertfall ikke til flere turister, som byen i store deler av året lever av. I samme åndedrag kan det også sies at kommunen har gitt fra seg makt i spørsmål vedrørende profilering og plassering av viktige bygninger. Det forholder seg nemlig slik at Destinasjon Sørlandet i stor grad kan sies å ha kontroll over byens profilering.

Engasjement fra offentlig sektor og næringslivet er positivt og gir verdifulle arbeidsplasser. Vi var definitivt blant de som jublet da PT-plasseringen ble kjent for noen år siden. Det er imidlertid en allment misforstått sannhet at sterke aktører og miljø ikke går sammen. All seriøs forskning viser at de beste resultatene kommer som følge av sterke politikere i dialog med næringslivsaktører og andre intressenter. Dette forutsetter is i magen.Følgende er meget viktig å tenke på, med den gjeldende og meget anvendte retorikken: Dersom en først skal sette seg på et tog, er det en fordel at en kommer til riktig sted. Noen ganger innebærer det faktisk å vente neste tog, på det riktige toget.

Dette er faktorer som bidrar til vårt engasjement. Vi ønsker et Lillesand som ikke skal bli et Sørlandssenter i miniatyr (til orientering: Byen kan ikke konkurrere utelukkende på vareutvalg-dette slaget er tapt). Ei heller vil vi se de samme irreversible feilene som har blitt begått av kommuner i liknende situasjon, eksempelvis Grimstad, Arendal eller Larvik. Hadde sterke private aktører fått viljen sin for tretti år siden, hadde vi hatt en motorvei gjennom byen. Dette skjedde heldigvis ikke, men kan politikerne, etter PT-saken, garantere at noe slikt aldri vil skje?

Vi ønsker en vakker og livskraftig by, basert på identitet og sterke sosiale nettverk. Likeså ønsker vi en by hvor barn kan bade på svabergene og en by hvor eldre kan gå i gatene. Vi ønsker et Lillesand som implementerer tankene til Nils Arne Taranger på Hotell Norge (som lever av aktivitet i byen) - en by med gågater og smau som turister søker til, lik tyske middelalderbyer, en by med færre metallskilt, flere brostein og mindre asfalt. Mest av alt ønsker vi politikere og en administrasjon og som makter å sette "grønne" planer ut i live.

Med dette oppfordrer vi alle lillesandere som setter miljø og livskvalitet høyt, til å bidra til Mer Lillesand.

Erik Johann Duncan, M.Sc. off.adm.
Jan Vidar Hugsted, Siviløkonom
I ressursgruppen Mer Lillesand